Tar kunstig intelligens over kunsten?

Vil kunstig intelligens ta over kunsten? Ødelegger den for kreativitet? Eller er det bare et nytt fantastisk verktøy som gjør alt enklere for oss? I anledning annonseringen av årets festivalplakat, gir vi deg en liten introduksjon til AI-generert kunst.

Kunstig intelligens, eller den engelske forkortelsen AI, er på alles lepper for tiden. Særlig var det snakkeroboten ChatGPT som tok verden med storm like før jul, og som allerede er i ferd med å endre hvordan vi forholder oss til internett.

Men i store deler av 2022 var digital AI-kunst det store, og utviklingen på denne fronten har gått enormt raskt det siste året.

Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke kunsten – og også filmskapingen – fremover. I løpet av 2023 vil vi diskutere dette – både hvilke utfordringer det bringer med seg, men også hvilke muligheter det gir for ny kreativ utfoldelse. Dette gjør vi gjennom prosjektet Amandus YTRING: Reality Check 2023, der vi også vil se det hele i et større samfunnsperspektiv. Hva kan det ha å si for Der har vi for tiden en manuskonkurranse gående, som vi oppfordrer alle skrivelystne under 20 år til å bli med på.

Er AI fremtidens plakatdesignere?

Vel, vi i Amandusfestivalen liker å leke oss med ny teknologi, og etter å ha brukt det siste halvåret på å leke oss i lanserer nå faktisk den andre festivalplakaten som er laget med kunstig intelligens (plakaten til Amandus Blikkfang i høst var også AI-generert).

Festivalplakaten til Amandusfestivalen 2023 er også laget ved hjelp av denne teknologien, og vi synes jo det er både spennende, og nesten litt skummelt, at resultatet blir så bra:

Vi kommer tilbake til hvordan den var laget litt lenger ned i artikkelen.

Hvordan starte med ai-generert billedkunst?

Nå er AI-kunst blitt såpass tilgjengelig at du kan laste ned apper som gir deg muligheten til å prøve deg frem, men hvis du vil ta steget litt lenger og lage enda litt bedre digital kunst, så får du her en kort introduksjon til hvordan du kan gjøre det. Det finnes selvsagt også hundrevis av videoer og artikler om hvordan komme i gang, så hvis du ønsker å fordype deg mer, er ikke YouTube langt unna.

Hvordan fungerer «diffusjon»?

Veldig enkelt forklart fungerer den kunstige intelligensen sånn at vi har en algoritme som er trent opp på enormt store mengder bilder, og har lært seg å kjenne igjen mønstre fra de ekte bildene. Deretter bruker den en prosess som kalles diffusjon, der starter med et veldig kornete eller uklart bilde med tilfeldige farger og mønstre, og gradvis bruker disse mønstrene den kjenner til å gjøre bildet skarpere og mer realistisk.

Her ser du hvordan bilder gradvis blir skapt. Modellen har fått beskjed om å lage et landskapsbilde med et fjell og en elv.

De tre store

Vi har tre store såkalte diffusjonsmodeller, eller tjenester som leverer bildegenerering.

• Dall-E
  Laget av OpenAI (de samme som har ChatGPT), og som var de som først tok verden med storm med sine utrolige demonstrasjoner tilbake på våren 2022. Dette var lenge regnet som den beste tekst-til-bilde-generatoren. Det tok litt tid før det var åpent og tilgjengelig for alle å bruke, men etter hvert ble det mulig for alle å registrere seg. Du får prøve ut litt gratis, men en blir raskt nødt til å betale for å bruke det mer.
• Midjourney
  Utfordreren som stadig har utviklet seg mer og mer utover høsten, og som nå regnes som den beste og mest kunstneriske tjenesten. Midjourney bruker ikke en egen nettside, men er en bot som du får tilgang til gjennom Discord. Du kan prøve ut tjenesten gratis, men hvis du vil ha fullt utbytte kan du betale et månedsbeløp. Da har du tilnærmet fri bruk hele måneden.
• Stable Diffusion
  Den siste store på markedet, og er den eneste av dem som også er åpen kildekode. Det gjør at den i utgangspunktet er helt gratis å bruke. Stable Diffusion kan installeres lokalt på ens egen datamaskin (krever kraftig grafikkort for å gi en hastighet som er levelig), eller så kan du bruke en av de mange tjenestene som finnes på nett. Vi anbefaler å teste ut PlaygroundAI som er helt gratis, og som gir mange nyttige funksjoner. Stable Diffusion har utviklet seg sånn, med så enormt mange muligheter, at det ikke er mulig å gi en full oversikt i et lite avsnitt her.

I tillegg til disse finnes det også noen mindre varianter (eks. Craiyon som er helt gratis å bruke og ikke krever noe registrering, og landskapsgeneratorne til Nvidia), samt at Google har lekket at de jobber med noe svært spennende som ikke er åpent tilgjengelig enda, men som for eksempel ser ut til å også lage video ganske bra. Utviklingen her går nå så raskt at det ikke vil ta lang tid før denne artikkelen er utdatert.

Festivalplakaten

Årets festivalplakat faktisk laget i kombinasjon av disse tre tjenestene. Grunnbildet er laget med Midjourney. Selv om det høres ut som en enkel prosess å lage en plakat, har det tatt mange forsøk å komme seg frem til det endelige designet. Nedenfor ser du noen av de mange utprøvingene vi gjorde.

Erfaringen vår er at for å lage noe som fungerer, så er en også nødt til å ha en viss idé om en stil og et motiv, for hvis man prøver å generere bilder litt på måfå, kan man lett gå seg vill og egentlig ikke ende opp med noe som helst. Ballong-motivet dukket etter hvert opp som en idé vi falt for, og da ble det med en gang lettere å finne en retning.

Til slutt endte vi med denne ‘prompten’:

Hot air balloons flying through colorful clouds, particles, explosions, digital art, poster design.

Som ga oss disse resultatene:

Både bilde nummer to (oppe til høyre) og nummer tre (nede til venstre) var bilder som kunne fungert, men ettersom vi tenkte de var litt for dramatiske og voldsomme, synes vi bilde nummer fire var det som passet best, og som hadde den fineste balansen i fargene og komposisjon (kanskje de andre kan brukes til noe annet på et tidspunkt?)

Deretter oppskalerte vi det bildet det bildet og gjorde deretter noen justeringer:

• Vi endret personene som henger i ballongen sånn at det så ut som roboter. Her brukte en teknikk kalt inpainting, som vil si at AI-en genererer bilde innenfor et markert område, og blander det hele sammen sånn at det passer perfekt inn. Her brukte vi Stable Diffusion, siden Midjourney ikke tilbyr denne muligheten enda. Se bildeforklaring nedenfor.
• Vi utvidet også bildet horisontalt. Ettersom bildet var generert i formatet 2:3, visste vi at det ikke ville passe til alt vi skal bruke det til. Vi trenger rett og slett mer av designet. Her brukte vi både Stable Diffusion og Dall-E til å generere mer fjell og skyer og ballonger på sidene, sånn at vi fikk et stort bilde som gir mye mer fleksibilitet, og som vi kan klippe til og bruke på mange forskjellige måter. Dette er en teknikk kalt outpainting – altså AI-en generer mer bilder som passer til det du allerede har.
• En rekke mindre justeringer var også gjort i Photoshop for å få skyene til å passe med der vi skal ha tekst på plakaten, sånn at lesbarheten blir bedre blir bedre.
• Kunstig intelligens ble også brukt til å oppskallere det ferdige bildet sånn at det er stort nok til å kunne printes på plakater.

Bare kreativiteten setter grenser – men kompetansen er også nødvendig

For selv om vi nå relativt enkelt kan generere våre egne festivalplakater, er det fortsatt mye arbeid som ligger bak et ferdig bilde som kan brukes i ekte produksjoner. Det er sjedent man kan si seg fornøy på første forsøk, og skal det gjøres ordentlig må man ha tålmodighet. I tillegg er det ganske mye finpussing og justeringer som er nødt til å gjøres for å kunne få et helt brukbart resultat, og enn så lenge kreves det også en del kompetanse innen grafisk design og interesse for det tekniske for å få alt til å fungere som man vil.

Men det er ikke tvil om at dette er et veldig spennende og nyttig verktøy, som helt sikkert blir enda mer tilgjengelig for alle som vil om kort tid. De store spørsmålene blir om dette blir en ny måte å være kreativ på, en måte som tilgjengeliggjør kunst og grafisk design for mange flere, eller om det blir en stopper for menneskelig kreativitet.

*

Vi kommer med flere artikler utover våren om hvordan denne typen teknologi kan være til nytte innen filmproduksjon, men skal også se på hvordan den kan by på utfordringer i et større samfunnsperspektiv.